Sushi, vodka og åpen himmel

Videre fra vaflene i Olderfjord var det dags for en ny fjellovergang - to faktisk! Først en relativt kort stigning over Hatter, og siden Sennalandet som siste motbakkeutfordring før Alta. Begge to gikk unna forfriskende smertefritt og greit og vi bestemte oss for å sprette opp teltet mot slutten av den sistnevnte. 

Positiv overraskelse: slakt og oversiktlig over Sennalandet. 

Etter Sennalandet kom vi oss ned til fjorden og storbyen Alta (den største hittil ihvertfall). Her gjorde vi unna et par nødvendige ærend som kjøp av matvarer og ekstra sykkelslange (etter hendelsen utenfor Lakselv) og lot oss fascinere av storbyomgivelsene i det som for oss føltes som tidenes metropol. Etter hvert meldte behovet seg også for mat, type middag, og vi benyttet oss liksågodt av den strategisk plasserte sushi-baren i sentrum. Turmat skal man ikke kimse av!

Fornøyd med dagens middag. 

Et stykke utenfor Alta, når kvelden kom sigende på, møtte vi en syklist fra St. Petersburg som var i farta på tur mot Nordkapp. Han kunne fortelle at han syklet minst 150 kilometer hver dag og at rekorden var 270. Han hadde derfor vanskelig for å holde tilbake latteren når vi fortalte at vi kun tilbakela 60-70. Hyggelig var han til tross og inviterte oss på drikke om vi ville slå følge videre. Vi skulle dessverre motsatt vei, så ingen kveldsshots for oss denne gang, men det kunne nok blitt en interessant morgen dagen etter. Det var liten tvil om nasjonaliteten - drikkeflaska på sykkelen besto av en vodkaflaske. Vi smører ikke på. Det var så stereotypisk som det kunne få blitt. 

Etter kulturutvekslingen fant vi etter en stund kveldens leirplass. På grunn av god temperatur og sparsomt med bevingede blodsugere utnyttet vi denne kombinasjonen og tilbrakte natta under åpen himmel. Det var et godt valg, da det også var sparsomt med regndråper som hadde lyst til å komme ned fra himmelen å besøke oss denne natta. Litt reinsdyr var det derimot i området, så vi fant det lurt i å henge opp litt refleksvester og andre pyntegjenstander i trærne rundt oss. På den måten kunne de firbeinte vennene bli obs på at vi tilbrakte natta her på bakken sånn at vi kanskje kunne unngå å bli tråkket i hjel før morgenen grydde. Det ville vært praktisk.

Leirplass med pynt i trærne og sovende, innpakket Jenny. 

Jaggu våknet vi heldigvis fine og hele dagen derpå og kunne tråkke videre sørover. Denne dagen nådde vi to milepæler: Vi passerte 500 kilometer på sykkel og vi passerte i tillegg fylkesgrensa til Troms! Rimelig fornøyde med oss selv og med en skikkelig boost i ryggen kunne vi sykle videre. Da vi kom inn i det nye fylket fikk vi i tillegg oppleve en ny mening med "åpen himmel" idet himmelens sluser åpnet seg over oss. Heldigvis var det en relativt beskjeden regnskur, men vi vet ikke helt hvor lovende det er for videre sykling i Troms med et slikt brått værskille på fylkesgrensa. Vi tar ihvertfall kvelden med teltduk over hodet. Det er lovende. 

Bonus. 

Etter ønske om flere landskapsbilder og gjerne noen bilder av tørrfisk eller lignende, er denne til deg, Birgitte: