Én uke - dette har vi lært

Nå er det én uke siden vi sto på Kinnarodden og ikke hadde en anelse over hva som ventet oss lenger frem. Det har vi forsåvidt ikke ennå heller, men litt mer vet vi:

• I de nordligste delene av landet vårt er det fler reinsdyr enn mennesker å se langs veien. De fleste er nysgjerrige, men blir redde straks vi kommer på nært hold og de ser hvilke sinte, blodtørstige syklister vi er. Andre, derimot, må tisse ferdig før de kan flytte seg ut av veien. 

• Når vi først møter noen folk langs veien, er de som regel veldig hyggelige. Noen vil stoppe og prate, mens andre bare vil si god tur. Kroneksemplet: Da vi ikke fikk kjøpt primusgass av typen vi behøvde i Mehamn, fikk vi likesågodt lånt en ny primus inkludert gass av mannen som skysset oss ut til Kinnarodden. 

• Av leskedrikk-levninger langs veikanten er det et helt tydelig flertall av Red Bull-bokser. Vi spekulerer i om dette har noe å gjøre med de lange strekningene mellom tettstedene her, på den måten at folk må helle i seg noe for å holde øynene oppe. Kanskje har det også sammenheng med den store overvekten av nyttekjøretøy vi ser langs veiene. Det er stort sett disse og bobiler som passerer oss her i nord. Vi får se hvordan Red Bull-nivået er lenger sør. 

• Ikke ha olje på bremsene. Selv om anvisningen på sykkeloljen sier "til alle bevegelige deler". Resultatet blir bremser som ikke bremser.