Første dag etter det beryktede Skremselsfjellet ble heldigvis en mildere affære enn dagen i forveien. Bakkene var slakere og snillere, og motvinden skrudd ned et par hakk. Været var i tillegg upåklagelig. (Litt påklagelig var det faktisk, i det det til tider kunne bli for varmt. Noe kan man alltids klage på.) Det fine været ga oss også muligheten til en kjapp klesvask, selv om det nok hadde fungert bedre med litt vaskemiddel.
Syklene tok oss helt til Kunes i løpet av denne kvelden, siste stoppested før en ny fjellovergang: Børselvfjellet.
Etter erfaringen med fjellovergangen over Nordkynveien var vi ganske spente på hva som ville vente oss med denne fjellovergangen. Men i motsetning til Nordkynveien, var Børselvfjellet tilnærmet flatt.
Lange, slake linjer preget denne etappen, noe som i og for seg passet oss fint med tanke på at vi tidvis fortsatt kjente flashbacks fra Nordkynvegen i leggene.
Den slake fjellturen tok oss til Porsangerfjorden, hvor vi campet ved stranda. Etter en bedre middag bestående av gulasjsuppe og First Price-nudler gjorde vi oss klar for bursdagsfeiring dagen derpå.
Onsdag 19.august begynte vi den siste biten inn mot Lakselv. Dette ble det første større tettstedet vi syklet gjennom, og sannsynligvis den første plassen hvor vi har sett flere mennesker enn reinsdyr.
I Lakselv hadde vi også planlagt å ha vår første halve pausedag, så etter 3 mil var vi framme og ferdige med dagens etappe. Siden Øyvind hadde bursdag, prøvde vi å gjøre dagen litt ekstra bra, så vi begynte med en hamburger på Statoil.
Videre tok vi også inn på hotell, og aldri før har vel en dusj vært så etterlengtet (og nødvendig..). På hotellrommet vasket vi også klærne, men denne gangen med såpe og varmvann, som tydelig hadde mer effekt enn bekken noen dager tidligere.
Vi avsluttet dagen med pizza og tidlig kveld - det skal heller ikke legges skjul på at det var godt å sove i ei seng igjen.
Dagen etterpå ble vi slengt tilbake til virkeligheten i det vi måtte sjekke ut fra hotellrommet og opp på sykkelsetet igjen. Riktig nok ble det en mild overgang på grunn av inkludert hotellfrokost med bacon, tomatbønner og mer til.
Vi kom oss omtrent 15 kilometer fra Lakselv før det uunngåelige skjedde. Vi hadde krysset fingre, tær og tolvfingertarm siden starten for at dette ikke skulle hende, men det var vel bare å innse fakta; dekket var flatt. Vel, ikke helt, det var ventilen som hadde brukket, men uansett måtte slangen på bakdekket til Jennys sykkel byttes. Dette var noe vi i god tid før turen hadde sagt til oss selv at vi måtte lære oss, men som vi aldri egentlig fikk somlet oss til å gjøre. Likevel, med god tålmodighet og vage minner fra en tutorial-video på YouTube fra et par måneder tilbake, klarte vi å skifte, pumpe og montere på en ny slange slik at sykkelen kunne trille videre! Det tok nok mer tid enn i sykkelreparatørens verste mareritt, men vi var tilbake på veien igjen. Det var det viktigste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar