Ja, det var beintøft å rive seg løs fra hotellsenga.
Etter to fine dager i Tromsø med fint vær og god seng gikk turen videre mot Kvaløya og Brensholmen, hvor vi skulle ta ferge over til Senja. Turen over øya gikk godt med gode værforhold, unntatt et parti med kraftig sidevind over til Kattfjord. Vindkast med hensikt å drive oss ut i grøfta tok tak i styret med ujevne mellomrom og hadde stort sett mer kontroll over hvor det bar hen enn oss selv. En brukbar sammenligning kan være å kjøre Yaris i tornado, og vi fryktet så smått at vi skulle ende våre dager i grøfta her. Videre var det også en strekning innover en fjordarm som var fryktelig glad i fenomenet motvind. Vi var sikre på at det gikk bakover, bare sykkelcomputeren overbeviste oss om det motsatte.
Dagen endte, men heldigvis på en god tone. Vi kom helskinnet frem til fergeleiet ved Brensholmen i overraskende (til oss å være) god tid før ferga gikk. Vel framme fikk vi god tid til å innta mat og stifte vennskap med en måse som nok ærlig talt var mer interessert i maten enn akkurat oss.
Ferga ankom Senja sent om kvelden og vi syklet noen kilometer for å få fomlet oss til å finne en teltplass som ikke var direkte på fergeleiet eller på noens plen. Noe det var vanskeligere gjort enn sagt å få til i mørket, men oppdraget ble fullført med glans - ingen illsinte huseiere vekket oss morgenen etter!
Første hele dag på Senja ble en positiv overraskelse da vi hadde hørt rykter om stupbratte fjellknauser og berg- og dalbane-lignende tilstander på høydekurvene. Vår opplevelse hadde nok mye å gjøre med veivalget vi tok, da vi unngikk ruten med flest tunneler på nordsiden av øya, og tok den flatere ruten nedover langs østsiden. Spektakulær var den likevel, med flust av bratte fjell stigende opp på alle kanter der vi syklet over øya i retning Gryllefjord.
Var det én ting vi ihvertfall fikk implementert i hjernebarken etter Senja-besøket, var det at Senjaværingene er glade i øya si. Overalt kunne vi se plakater og skilt med for eksempel "Senja<3" og "Senja - Norges fineste øy". I tillegg var det helmalte sykler i de fleste farger å oppdrive rundt omkring langs hele veien vi syklet - sannsynligvis i forbindelse med et sykkelritt som hadde foregått tidligere på året. Uansett følte vi oss veldig velkommen og godt tatt imot. I det hele var Senja en meget positiv opplevelse!
Kontrasten var derfor stor etter å ha ankommet Andenes (forøvrig med sesongens siste fergeavgang - timingen skal man ikke klage over!). Vinden og regnet kranglet om hvem som kunne tøffe seg mest denne kvelden, og jaggu tror jeg de begge vant. Det var kun to kilometer langs god vei for å komme oss til campingen, men vi var søkk bløte i god tid før det. Regnjakkene ble degradert til vanlige jakker og vi ble degradert til to dryppende våte, forfrosne sjeler. Til vår store glede var teltet tørt på innsiden, så vi overlevde da denne dagen og. Det gjenstår å se til uka. Det er meldt mer regn.
Bonus.
Vi er sjeleglade for hver tunnel vi kommer over som er tilrettelagt for syklister. Takk, Senja!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar