Lenge siden sist. Det tyder på at vi har syklet mye og ikke hatt tid eller krefter til å blogge. Det stemmer også ganske bra. Så nå prioriterer vi endelig å bruke litt av vår tid til å klaske på tastaturet.
Vi hadde forhåpninger om krabbefrokost (i forbindelse med VM i krabbefiske) når vi våknet dagen etter i Sandnessjøen, men det endte med økonomi-frossenpizza fra matbutikken. VM var knapt satt i gang, så krabbene lå fortsatt på havbunnen og ventet på å bli fisket. Pizzaen var heldigvis lettere tilgjengelig.
Etter frokost fordelt på et par timer, og lusking langs byens gater i et par andre, fant vi ut at vi muligens måtte trø litt i dag også. Da var klokka så mye som to. Hjernecellene våre var dessverre ikke så mange fler heller, ettersom vi hadde glemt å sjekke dagens fergetidspunkt på forhånd. Det viste seg at den neste gikk om 1,5 time, ellers var vårt andre alternativ tre timer etter det igjen. Med 35 km sykling først, ble avgang nr. 1 i knappeste laget, så vi måtte bare belage oss på senkveld.
I land med første ferge rundt kl. 19:30, var det dags for 17 km mer sykling (i heldigvis paddeflatt terreng) før ferge nr. 2 som gikk 20:45. Litt knapt. Vi tråkket på, og over all forventning gikk det med god margin. Litt for god margin, dessverre. Det viste seg at vi hadde glanet feil på rutetabellen og at fergeturen ikke gikk før 21:45. Javel, vi var jo allerede forberedt på sene sykkeltimer i dag.
Vel i land med ferge nr. 2 hadde mørket senket seg og vi syklet inn i natta med lys i begge ender av farkostene våre. Målet var tjue kilometer lenger fremme på Skogmo Camping, litt utenfor Brønnøysund. Nattemørket viste seg på denne strekningen fra sin mest fantastiske side - med stjernespekket himmel, dandert med fyldig, grønt nordlys. Lite trafikk var det å kræsje med også, så turen ble da riktig så hyggelig!
Dagen etter var det tur for en virkelig milepæl av uante dimensjoner. To faktisk! For det andre skulle vi forlate Nordland og dermed si oss ferdig med hele Nord-Norge. Og for det første skulle vi passere halvveis i antall kilometer unnagjort av turen!
Værgudrun var dessverre ikke en av våre allierte denne dagen, og vi måtte se oss nødt til å slite med motvind i fleisen til stort sett alle dagens timer. Terrenget var enhver horisontal-elskendes våte drøm, men det hjalp lite i det vindkastene prøvde å rive oss ned i grøfta for hver meter som gikk.
Fremdrift var heldigvis å oppdrive i lårmuskulaturen, og vi fikk karret oss forbi fylkesgrensa mot slutten av dagen - til stor glede for to slitne pedaltråkkere.
Dagen ble avsluttet på enda bedre vis med det å komme frem til Øyvinds besteforeldre og onkel i Gravvik, et par mil innenfor Trøndelagsgrensa. Her kom etter hvert Øyvinds mor også på besøk og vi gjorde oss klar for å ta sykkelfri i hele to dager før vi skulle videre sørover. Vel fortjent, håper vi.
Etter to herlige avkoblingsdager med store mengder mat og større mengder gjestfrihet, satte vi tåspissene mot Namsos og videre ferd inn i Trønderheimen.
Dagen ble igjen preget av motvind i lange baner, men dessverre lite med horisontale linjer denne gangen. Vi kom oss likevel frem til Namsos i halvriktig tid, og kunne nyte både take-away-kinamay og et besøk på Rock City for å lære litt om trønderrockens bebartede stoltheter før vi krøyp til køys.
Dagen etter fortsatte vi mot Steinkjer, og igjen angrep motvinden med stor innlevelse (vi begynte nå å fundere på hvorfor vi ikke hadde valgt å sykle sør til nord istedet). Litt før innkomst til byen fikk vi se igjen E6, som vi hadde sagt farvel til langt oppe i Troms. Noe så kjærkomment møte var det ikke - den hadde skaffet seg en del mer trafikk siden sist, men vi kom da helskinnet frem denne dagen også. Vel fremme ble vi tatt inn i varmen av Thomas og Maren, og etter et par episoder Doctor Who befant vi oss sluknet på luftmadrassen og klar for drømmeland. (Takk for huslyen!)
Neste dag var det duket for en ordentlig langetappe; Fra Steinkjer til Vanvikan, og dermed båt over til Trondheim. Vi startet tidlig (for en gangs skyld), og var på hjulene ikke lenge etter åtte. Likevel ble klokka rundt halv elleve (ja, på kvelden) før vi var fremme ved siste stopp for dagen. En braketappe på hele 118 km som førte til to veldig slitne kropper, og en fridag i etterkant. En fridag vi kunne ta med god samvittighet.
Ferden videre gikk så sørover mot Støren - først på fantastiske skiltede sykkelveier med piler som hjelpsomme guider omtrent hver andre meter, videre på elendig skiltede sideveier der det plutselig var forventet at du skulle kunne veien selv fra før. (Smekk på fingrene, norsk skilting.)
Takket være gps og hjelpsomme Google Maps (som likevel var varierende i hjelpsomhetsgrad, idet den påsto flere ganger at veien vi syklet på ikke fantes), kom vi da frem til Støren til slutt og fikk sett skilting til Røros. Ikke at vi skulle den veien på denne turen, men synet av skiltet fremkalte jo rett og slett en liten dråpe hjemlengsel.
Fra Støren bar det oppover retning Berkåk, det vi stoppet like innenfor Rennebu-grensa og tok kvelden på Halland Camping. Regn fra himmelen og rimelige priser på hytter gjorde at vi tok oss inn i et lite, men koselig bygg der vi kunne få sove ut etter dagens treningsøkt.
I dag var planen egentlig å starte tidlig, for å komme fram til Oppdal i halvrett tid. Alarmen ringte klokken åtte, og det fikk den fortsette med en god stund. Etterhvert kom vi oss likevel opp, og allerede klokken elleve var vi klare til start.
Vel fremme i Oppdal ble det familietreff på Møllekroa i sentrum med mamma og pappa Øyvind, og mamma og søster Jenny. Et veldig godt gjensyn! Obligatorisk lørdagsgodtkjøp ble også foretatt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar