Fra Kongsberg gikk det oppover og nedover i bøtter og spann. Først en kraftig motbakke over til Notodden, og siden mange mindre til vi til slutt ankom Bø i tussmørket. Underveis i en av motbakkene fikk vi en motiverende tommel opp fra en motgående syklist som sikkert la merke til at vi slet oss oppover for all kraft. Sånt hjelper på!
Vel framme i Bø kom vi til en ferdig oppvarmet hytte, noe som kjentes veldig godt for kalde syklister som knapt kjente sine egne tær (oktober, sa du). Hytta falt såpass godt i smak at vi til og med unte oss en fridag. Dagen derpå gjorde vi derfor fint lite, og størstedelen av tiden gikk med til tv-titting i hytta - med andre ord en ganske perfekt fridag.
På hytta i Bø la vi også planen for den resterende delen av turen, og siktet oss ut campingplasser vi mente kunne passe bra avstandsmessig. Etter noen telefonsamtaler og avklaringer kunne vi kose oss med tanken på at turens siste natt i telt var overstått - herfra og ut ble det nå bare campinghytter å forholde seg til. En tanke som er helt ok å ha når gradestokken sjeldent gir oss mer enn énsifrede nummer å rutte med.
Fra Bø gikk turen videre til Treungen, en etappe på rett i underkant av 10 mil. Terrenget var greit, men kupert, og vi kom fram til campingplassen Saga Camping i relativt rett tid. Her leide vi "Jomfruburet", et bittelite krypinn, dog til en veldig lite lommebokdrepende pris. Sengene var også behagelige, og for slitne rygger/slitne lår/slitne alt, var jo det det viktigste.
Morgenen etter bar det videre, denne dagen til Evje og Odden camping. Selv om terrenget denne dagen var mye likt som dagen før (en god del opp og ned, med andre ord), kunne vi nå glede oss over å endelig komme inn i Agder! Aust-Agder, vel og merke, men det fungerte likevel utmerket som energi-boost og et tegn på at det tross alt går ganske radig. Tross bakker.
Vi nærmer oss stadig slutten, men dømmer du etter lydene syklene våre nå etterhvert har begynt å lage, er det lett å tro vi nærmer oss slutten på mer enn én måte. I Evje tok vi derfor kontakt med en sportsforretning, hvor en kjempehjelpsom ansatt hjalp oss å rette opp en skjev frambrems. Betaling skulle han ikke ha - da fikk vi heller kjøpe en burger. Fra gatekjøkkenet trillet vi den siste biten til campingen og kom til nok en super (oppvarmet) hytte. Denne hadde også den sjeldne luksusen eget bad!
Når vi våknet neste morgen var det ikke mulig å se så mye i det hele tatt ut vinduet. Tåka lå tykt, så du så stort sett et vindu. Den lettet heldigvis for oss relativt fort, og vi kunne se fram til nok en dag i fantastisk vær med strålende sol (bortskjemt som vi er). Dagens etappe var også noe kortere enn de to siste dagene - 84 kilometer tilsammen.
Etter en horribel bakke med ti prosent stigning ganske tidlig i løypa, ble det verste unnagjort i løpet av morgentimene, og vi kunne derfor nyte relativt slake veier resten av etappen. Vi passerte minst ørten og et halvt bedehus i løpet av dagen også, og kan derfor med stor sikkerhet konkludere at vi er godt innenfor grensene til Sørlandet. For å for sikkerhets skyld fjerne all tvil, tok vi også inn på en kombinert campingplass/bibelleir, da det stort sett var den eneste formen for campingplass det var å oppdrive her.
Nå er spenningen på topp. Vi nærmer oss Lindesnes Fyr og Norges sørligste fastlandspunkt med stormtråkk. Det er faktisk ikke mer enn drøye tre mil dit, så hendelsen skjer i morgen den dag. Finværet er varslet og alt ligger til rette. Det er ikke annet å si enn at vi legger oss med spente nerver og fyrlys i blikket. Nå skjer det. I morgen ihvertfall. Men det er så godt som nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar